Er jeg smidig nok for yoga? (Og 10 andre frykter som holder deg unna matten)

Her er en hemmelighet de fleste ikke vil si deg: når noen sier «jeg burde prøve yoga», sier hjernen deres egentlig noe helt annet.

«Jeg er redd for å komme inn, innse at alle andre vet hva de gjør, og bruke hele timen på å late som jeg hører hjemme der.»

La meg berolige deg: de fleste i en yogatime er altfor opptatt med å ikke falle overende til å legge merke til hva du gjør. Og de som ser ut som de ble født i en kringleform? De starta akkurat der du er.

Så la oss ta tak i frykten, én om gangen — med humor, ærlighet og absolutt ingen holdninger.

«Jeg er ikke smidig nok for yoga.»

Dette er frykt nummer én.

Saken er: smidighet er ikke et krav for yoga. Det er et resultat av yoga. Du praktiserer ikke fordi du er smidig. Du praktiserer for å bli mer smidig.

Hver eneste person du noen gang har sett på en yogamagasin-forside starta sin første time med de samme stive hamstringene, knakende knær og «jeg når ikke tærne»-energien som alle andre.

Forskjellen? De fortsatte å møte opp.

Appen har en hel kategori med positurer bare for nybegynnere — Child's Pose, Mountain Pose, Corpse Pose. Ingen av dem krever at du folder deg selv til en menneskelig origamiform. Du kan starte akkurat der du er og kjenne fremgang i løpet av uker.

«Jeg er for tung for yoga.»

La meg være direkte: yoga har ingen vektgrense. Det har det aldri hatt.

Ideen om at yoga bare er for slanke, smidige kropper er markedsføringstull som ekte yogalærere har kjempet mot i årevis. Yoga er en praksis hvor du møter deg selv der du er — og det gjelder for hver kropp, uansett størrelse.

Noen positurer kan føles annerledes i en større kropp. Noen tilpasninger kan hjelpe. Men fordelene — stressreduksjon, styrke, bedre søvn, et roligere nervesystem — er nøyaktig de samme uansett størrelse.

Appens 22 positurer inkluderer tilpasninger du kan bruke hjemme, i ditt eget tempo, uten at noen ser på. Start sittende. Bruk en stol. Bli i Child's Pose noen ekstra åndedrag. Det finnes ikke noe yogapoliti.

«Jeg kommer til å se latterlig ut.»

Gode nyheter: det kommer du garantert til. Det gjør vi alle.

Jeg har personlig:

• Rampa ut av Tree Pose og inn i en bokhylle
• Laget lyder under vridninger som jeg bare kan beskrive som «aggressiv hagemøbel»
• Brukt en hel økt på å finne ut om jeg pustet inn når jeg burde puste ut

Og vet du hva som skjedde? Ingenting. Verden fortsatte å spinne. Jeg lo, kom meg tilbake i posituren og gikk videre.

Yoga er ikke en opptreden. Ingen gir deg karakter. Personen ved siden av deg er altfor opptatt med sin egen vakling til å bry seg om din.

«Jeg har ikke de rette klærne.»

Det hadde ikke jeg det første året heller.

Jeg spilte basketballshorts og en t-skjorte som hadde sett bedre dager. Damen ved siden av meg hadde et matchende antrekk til 1200 kroner. Vi gjorde begge den samme Downward Dog. Antrekket hennes gjorde ikke posituren bedre. Det betydde bare at hun brukte mer penger på å svette i fargekoordinert stoff.

Ha på noe du kan bevege deg i. Det er det eneste kravet. Hvis shortsen kommer fra en tilbudskurv og skjorta di har en falmet logo fra en 5K du gikk i 2019, er du perfekt kledd.

«Jeg er for gammel til å starte.»

Jeg møtte en gang noen som starta med yoga som 72-åring. Tolv år senere holdt hun fortsatt på, lærte fortsatt nye ting, lo fortsatt når hun vaklet.

Det finnes rolige økter i appen designet for tilgjengelig bevegelse. Perfekt hvis du starter senere i livet eller bare vil ha noe som går i et menneskelig tempo.

«Hva om jeg ikke klarer å følge med?»

Hver yogaøkt i appen lar deg sette din egen varighet og ditt eget tempo. Du bestemmer hvor lenge du vil holde hver positur. Du bestemmer når du vil hvile. Appen stresser deg ikke, dømmer deg ikke eller sammenligner deg med noen andre.

Hvis instruktøren i hodet ditt sier «du burde vært lenger nå», spark den instruktøren. De er ikke invitert til denne praksisen.

«Jeg har ikke matte.»

Du trenger ikke en for å starte.

Child's Pose fungerer på teppe. Mountain Pose fungerer på tregulv. Downward Dog fungerer på et håndkle hvis du trenger litt grep. Mange av appens økter er gulvbaserte og fungerer utmerket med bare et pledd.

Hvis du ender opp med å elske praksisen, skaff deg en matte etter hvert. Ikke la mangelen på en stoppe deg i dag.

«Jeg er en fyr. Yoga er for kvinner, ikke sant?»

La meg stoppe deg der.

Yoga har ikke blitt markedsført til noe kjønn det meste av historien — det var rett og slett en praksis for alle som ville gjøre det. Ideen om at yoga er «for kvinner» er en ganske ny markedsføringsvinkel, ikke noe som er forankret i selve tradisjonen.

Noen av de sterkeste, mest smidige utøverne i verden — NFL-spillere, UFC-utøvere, olympiske vektløftere — driver med yoga. De gjør det ikke fordi det er skånsomt. De gjør det fordi det bygger styrke, bevegelighet og restitusjon som ingenting annet kan matche.

Og mellom oss? Å være den eneste fyren i et rom fullt av mennesker som puster stille, er mye mindre kleint enn de fleste ting vi gjør. Du overlever.

«Jeg er for stor / for muskuløs / for stiv fra styrketrening.»

Åh, denne hører jeg ofte.

Saken er: tunge løft gjør deg stiv. Yoga gjør deg ikke stiv. De er et perfekt par.

Noen positurer kan føles annerledes når du har mer muskelmasse — lårene dine vil kanskje ikke folde seg på samme måte, skuldrene dine protesterer kanskje i visse posisjoner. Det er ikke et tegn på at du ikke hører hjemme. Det er et tegn på at kroppen din gjør andre ting, og yoga er der for å komplementere dem.

Downward Dog vil strekke skuldrene du har belastet med benkpress. Low Lunge vil åpne hofter som har sittet i en bil eller ved et skrivebord hele dagen. Corpse Pose vil gi nervesystemet ditt en pause det sårt trenger.

«Jeg ser ikke ut som en yogaperson.»

Hvordan ser en yogaperson ut?

Seriøst. Tenk over det. Bildene du har sett i annonser og magasiner er en bitte liten brøkdel av hvem som faktisk praktiserer. Gå til et ekte yogastudio — ikke Instagram-versjonen — og du vil se alle aldre, alle kroppstyper, alle nivåer av smidighet, alle kjønn, alle samfunnslag.

Personen som «ser ut som de driver med yoga» er personen som møter opp. Det er det. Det er det eneste kravet.

Appen har ikke et speil. Den sammenligner deg ikke med noen. Den veileder bare pusten og bevegelsen din, akkurat som du er akkurat nå.

«Hva om jeg gir opp?»

Da gir du opp. Og det er helt greit.

Men her er hva som vanligvis skjer: folk starter, innser at det er skånsommere enn de forventet, føler seg litt bedre etter hver økt, og før de vet ordet av det har de gjort det ti ganger. Så tjue. Så er det bare en del av uken deres.

Start med en kort økt. Selv noen få minutter er laget for akkurat dette øyeblikket — når du er klar til å prøve, men ikke klar til å forplikte deg til en time med noe som helst.

Sannheten

Hver eneste person som driver med yoga — fra den mest avanserte læreren til den som ruller ut en matte for første gang i dag — startet med en kropp som ikke visste hva den gjorde. Hver eneste av dem hadde tvil. Hver eneste av dem spurte seg selv «hører jeg hjemme her?»

Og hver eneste av dem svarte ja.

Det kan du også.